Å leve vil si å handle uegennyttig kjærlig. Og det er øvelse som gjør "mester". Så enkelt og så vanskelig forholder det seg.
Kjærlighet er din måte å handle kjærlig på, slik du er skapt for; det er du som bestemmer hva kjærlighet er for deg. Men er det virkelig mulig å velge kjærligheten som verdigrunnlag i dagens egoistiske/materialistiske/kapitalistiske verden? "Ja, innenfor de fire veggene hjemme," vil mange svare. "Og utenfor i tillegg, dersom forholdene blir lagt til rette for det." Hvorfor legger vi ikke forholdene bedre til rette for kjærlig handling i samfunnet?! Et viktig samfunnspolitisk spørsmål, ikke sant?!
Kjærlighet, filosofi, religion og politikk hører nøye sammen. For tror vi på kjærligheten, er vi per definisjon på religionens område; og hevder vi at vi kan leve i samsvar med vår tro, er vi på livsfilosofiens område; og har vi tanker om hvordan å legge til rette for kjærlig handling i fellesskapene/samfunnet, er vi på politikkens område. Forstår du? Det går en rett linje fra kjærlighet til politikk.
Etikken er vårt verdigrunnlag, og moralen levereglene til grunn for våre handlinger. Fokuser på etikken fremfor moralen, er min bønn til deg. For det er etikken som rår grunnen inne i deg, sammen med etikken som rår rundt deg i fellesskapene/samfunnet, som til sammen styrer handlingene dine/livet ditt. Eller mer konkret; det er etikken som styrer moralen, og moralen som styrer handlingsmønsteret. Forstår du? Det går en rett linje fra etikk til handelingsmønster. Moralen din gir seg selv når du har bestemt etikken du ønsker å legge til grunn for ditt liv.
Livet er så komplisert at vi først vet hvordan det bør leves etter å ha levd det, påstår mange. Uenig, sier jeg. Bli deg snarest mulig bevisst hvilke evner og ressurser som bor i deg. Og bli deg samtidig bevisst etikken/verdiene du ønsker skal gjennomsyre tankene og handlingene dine. Da gir valg av fellesskap og handlingsmønster seg mer eller mindre selv.
Hver gang handlingene dine skaper gode trygge følelser inne i deg og utenfor deg samtidig, i retning lykkefølelse, kan du være sikker på at du er deg selv overfor andre. Da er du på rett sted til rett tid travelt opptatt med å utrette nettopp det som du er skapt for. Da forstår du at livet ditt har en bestemt mening.
Vær skeptisk til teorier/filosofier/tankerekker som løper i livsfjerne meningsløse sirkler; og/eller nødvendiggjør bruk av ord og uttrykk som ikke tilhører dagligtalen for å skape interesse; eller enda verre, eget begrepsapparat. Som sannhetssøkende bør du stille strenge krav både til språk og innhold; nærmere bestemt at språket er forståelig, og at innholdet har et utvetydig budskap som engasjerer deg i den grad at det kommer inn under huden på deg, der hvor det hører hjemme.
Men det enkle språket er vanskelig å omgåes rett; det går en hårfin balanse mellom det klisjéaktige enkle/banale og det genialt enkle. Om jeg har lykkes i denne boka får du selv bedømme; bare du ikke lar andre få bestemme hva du skal mene.
Det er så besnærende å forsøke å finne de forløsende setningene som kan romme hele budskapet om kjærligheten. Er det følgende gamle kinesiske ordtak som kommer nærmest? "Når sjelen får næring blir personen vakker, når personen er vakker blir det harmoni i hjemmet, når det er harmoni i hjemmet blir det orden i landet, når det er orden i landet blir det fred i verden." Nei, det blir for generelt. Hva med følgende mer humoristiske vri: "Kjærligheten får ikke jorda til å snurre, men den får meg til å ønske å være med noen runder"? Ja nettopp, den er nærmere. For veien til kjærligheten din går gjennom sannhetserkjennelse om hvordan du innerst inne ønsker å leve, det vil si handle kjærlig. Og hver gang du er på det travleste som kjærlig handlende overfor dine medmennesker, vil du garantert ønske å være med noen runder! Les boka, og forstå!
Vi har alle en eller annen formening om kjærligheten som virkelighet. De fleste av oss, om ikke alle, påstår at vi bærer den inne i oss, og at vi periodevis kan gjøre bruk av den. Det føles så herlig hver gang vi lykkes. Vi vokter kjærligheten vår som vår dyrebareste edelsten; ingen må få krenke den; vi er om nødvendig rede til å dø for den. Men hvorfor makter vi kun å handle kjærlig i korte perioder? Ofte orker vi ikke engang å lese om kjærligheten; det blir så lett for mye. Er det fordi det er så stor avstand mellom ønsket vårt om å handle kjærlig, og evnen vår til å lykkes? Eller er det viljen det skorter på? Eller motet? Eller snarere manglende muligheter? Mangler etikken vi har valgt for oss selv og/eller etikken som rår i fellesskapene/samfunnet et tilstrekkelig kjærlig innhold? Alvorlige spørsmål, ikke sant?! Og så viktige å besvare rett.
I praksis er det så mye som må klaffe for at vi skal kunne oppleve kjærligheten ren; samtlige involverte må ønske å vekselvis gi og motta av hele sitt hjerte; både tid og sted og omstendigheter for øvrig må være moden/klaffe perfekt. Nettopp derfor har jeg skrevet denne boka, fordi tiden nå er overmoden for å realisere drømmen vi alle bærer inne i oss. Og fordi stedet, fellesskapene vi er en del av, med dyre- og plantelivet rundt oss inkludert, hvert år gir oss stadig tydeligere signaler om at det er på høy tid at vi fokuserer uegennyttig kjærlig.
Heldigvis er ropene om rettferdig fordeling av jordas ufattelige rikdommer i dag mer samstemte og høylytte enn noensinne; de bærer helt til de fjernestliggende avkrokene og de høyestragende makttindene nå. Sterkest signaliserer de mange ideelle organisasjonenes utallige unge idealister/aktivister; de lar seg ikke kneble lenger; de gir seg ikke før fornuften til slutt vil seire, vær du sikker. Det skulle bare mangle; det gjelder jo noe så livsviktig som deres egen og deres barns fremtid. De har ingenting å tape på å aksjonere for kjærlighet og omsorg som erstatning for egoisme og ansvarsfraskrivelse; snarere alt å vinne; selvsagt alt å vinne!
Bretter du et skriveark sammen til halvparten, og den resulterende halvparten igjen til halvparten, og gjør dette totalt 50 ganger, får du et brettet papirstykke så tykt at det rekker helt frem til sola. Tilsvarende eksplosive hendelsesforløp inntrer når noe velegnet/skreddersydd nytt er overmodent for å erstatte noe eksisterende; da skjer endringen svært raskt. La meg gi et eksempel fra siste tiår: Datateknologiens eksponensielt raske utvikling og utbredelse gjør at vi i dag kan programmere maskiner til å lette/erstatte nærmest enhver fysisk og administrativ arbeidsoperasjon for oss; you name it, they do it. Vi kan kommunisere med hverandre muntlig og skriftlig med lysets hastighet, uavhengig av geografisk avstand mellom oss. Og vi kan se live fra hverandres hverdag og fest på data- og TV-skjermene; ja, om ønskelig møtes over bordet virtuelt i løpet av sekunder eller reelt i løpet av bare noen timer, uavhengig av opprinnelig geografisk avstand mellom oss.
Hva med følgende scenario for neste tiår: Sett at du, uten å kreve noe til gjengjeld, utretter noe for en annen som vedkommende verdsetter svært høyt. Og at det gjør vedkommende så glad/lykkelig at han/hun ønsker å gjøre noe tilsvarende på sin måte overfor deg til gjengjeld, og overfor andre nære/kjære i tillegg. Med ett er dere flere uegennyttig kjærlig handlende medmennesker. Og med de kjærlige handlingenes sterke smitteeffekt blir dere raskt minst dobbelt så mange, og i neste omgang svært mange. Endringer i folks handlingsmønstre vekker tidlig medienes interesse. Så, før dere vet ordet av det er kanskje en hel nasjon i ferd med å informeres og smittes, og i posisjon til å smitte andre nasjoner og andre kontinenter.
Nettopp slik er kjærligheten i dag i en unik posisjon til å kunne smitte en hel verden, fordi tiden nå er overmoden for det jorda rundt, med alt av hva det innebærer for livet i oss og rundt oss for all videre fremtid.
Vi har i løpet av bare noen tiår forvandlet jorda vår til et eneste stort felleseie, med gjensidig respekt, forståelse og integrasjon over nasjons- og kultur- og religionsgrensene som en fremtidig nødvendighet for å kunne leve i fred med hverandre, og i pakt med naturen. Globaliseringsprosessen går stadig raskere, og inkluderer flere områder av fellesskapene for hvert år som går. Prosessen har såvidt mange positive trekk fremfor negative at ingen kan stoppe den; ingen kan stoppe en overmoden prosess fra å gå sin gang.
Samtlige av jordas velferds/overflodssamfunn har i dag ett konkret uttalt felles ønske, uavhengig av religion og kultur: Mer medmenneskelighet/omtanke/kjærlighet rådende mellom oss i samfunnet. Det er egoismen som rår grunnen i dag; den influerer nærmest alt av hva vi tenker og sier og gjør, så også lovene og reglene som organiserer fellesskapene. Vi hungrer i dag alle verden over etter mer kjærlighet; det gir seg nye og tydeligere uttrykk for hvert år som går. Ikke så rart, siden det å handle uegennyttig kjærlig/å leve lykkelig er et ønske/krav som automatisk melder seg hos enhver med det samme trygghetsbehovet rundt mat og husvære og oppvekst av neste generasjon føles rimelig dekket.
Fellesskapene vi er en del av vokser i omfang og kompleksitet for hvert år som går; snart er vi en eneste stor familie jorda rundt alle sammen. Hva er vel da mer naturlig og viktig enn å skape oss felles verdigrunnlag/etikk å tenke og handle fra. Ja, tiden er overmoden for en globalt omfattende kjærlighetsrevolusjon nå; det er nå den bør starte. Og den vil garantert gå sin seiersgang uten bruk av vold, fordi den er bygd på uegennyttig kjærlig grunn alene. Siden det trolig vil ta langt flere tiår enn vi føler at vi har råd til før fellesskapene verden over fungerer fullt ut kjærlig, slik vi ønsker det, er tiden/situasjonen overmoden nå for å starte endringsprosessen.
Er det vi som kommer til paradiset, eller paradiset som kommer til oss? Vi kan velge å la paradiset komme til oss, ved å skape oss et paradis på jord; ved å ta konsekvensen av at tiden nå er overmoden for å starte prosessen, jorda rundt. Viktig å forsøke; enig?!
De fleste av oss har en sterk tro på fremtiden; vi er optimister tross alt. Samtidig som vi vet at egoismen i oss ikke er noe å bygge fra for fremtiden; vi vet at den er i ferd med å gjøre oss til vår egen verste fiende. Men å endre verdigrunnlag og handlingsmønster vil innebære en beintøff altomseggripende endringsprosess for oss. Vi lever i en faktafiksert verden med krav til konkrete beviser for nødvendigheten av enhver aktuell endring, så også beviser for at enklere løsninger ikke eksisterer. Det holder ikke bare med en overbevisende filosofi eller tro på det fantastiske nye, selv om det dreier seg om troen på at du kan bety noe viktig for andre rundt deg, og for alle neste generasjoner i tillegg, og endelig finne mening i ditt liv. Forstår du problemstillingen? Hvordan skal vi greie å føre konkrete beviser for høyaktuelle sterkt ønskede endringers vellykkethet så lenge vi er så motvillige til å endre oss?
Vi blir ikke mette av å lese matoppskrifter, snarere pirrer det matlysten, aktivitetslysten og kreativiteten; vi får lyst til å prestere noe tilsvarende på vår egen måte. Derfor denne boka; for at du skal få lyst til å handle som et kreativt kjærlig medmenneske på din spesielle måte, slik du er skapt for. Jeg håper inderlig at du ikke blir mett av å lese denne boka, snarere lysten på å handle kjærlig; eller beruset om du vil; det vil si i en tilstand hvor du ønsker å være et gjennom kjærlig menneske, et lykkelig medmenneske; følelsen du får inne i deg når du slipper deg løs fra det egoistiske åket, og kjenner deg råsterk og handlekraftig, nettopp idet du står der godt plantet i kjærligheten din med begge beina og bestemmer deg for å handle til beste for dine medmennesker; når du beviser for deg selv og alle rundt deg at det både er mulig, og at det føles helt herlig.
Tenk om jeg lykkes med å gjøre deg beruset av kjærlighet; bare tanken på det får meg ruset. To fall in love; å slippe taket fra det som stenger, slik at du virkelig kan øse av alt det gode i deg, og føle rusen stige i deg mens du handler!
Og tenk på smitteeffekten!
Men vær klar over problemene som oppstår dersom du siden skulle angre deg, og i fortvilelse søke å avruse deg. For det er ikke like enkelt å finne tilbake til ditt gamle deg; det vil si tilbake til ditt gamle egos krav om å tenke på deg selv før alle andre; tilbake til praktiseringen av alle egoknepene du tilegnet deg fra studiene og arbeidslivet; tilbake til det solide beskyttende skallet ditt som du bygde rundt deg for ikke å bli utnyttet av andre. For som kjærlig praktiserende medmenneske var du hudløs; beskyttelsesskallet måtte du fjerne og kaste fra deg for å kunne opptre kjærlig.
Det er så mye vi ikke forstår så lenge vi ikke kan løsrive oss fra tidsdimensjonen. Det kan jeg fortelle om som var der på den andre siden mens jeg skrev denne boka, og virkelig fikk oppleve hva det vil si å leve. Og du kan bli med dit du også, ved å lese boka; da forstår du garantert hva jeg mener.
Fri fantasi, diktning; eller langt verre, fullstendig sprøtt?
Vi søker alle en mening med livet, noe viktig å leve for, så viktig at vi om nødvendig er villige til å dø for det. I så måte er jeg rede til å leve og dø for kjærligheten. Er det noe unormalt ved det? Eller, er det noen målsetning å være normal? Jeg føler meg i alle fall ikke A4; snarere normal enn A4, det vil si meg selv mer enn A4. Det er bare makteliten som deler oss inn i ulike A4-grupper for enklere å kunne organisere oss i deres tjeneste.
Det er ikke opp til andre rundt deg, snarere opp til deg alene å velge hva du ønsker å tro og mene og stå for i livet ditt; valget er ditt alene; livet ditt er hva du selv velger å gjøre deg til. Eller alternativt, hva du tillater at andre gjør deg til. Du kan selv velge hvem du vil være. Du har ingen gjeld overfor historien, snarere en forpliktelse overfor vår felles samtid og fremtid. Du er for eksempel ikke skapt for å underkaste deg 1-2000 år gamle myteomspundne personer og/eller sedvaner som for lengst er utgått på dato. Se i stedet fremover, og ta selv ansvaret for livet ditt; mal de store blanke flatene på lerretet ditt i farger og former du selv føler for, de som gir deg de trygge gode signalene innvendig i prosessen. Og mal samtidig over de av områdene på lerretet ditt som andre har malt for deg, slik at bildet fremstår helhetlig/ekte for deg. Og la deg for all del beruse i prosessen; nyt hvert sekund; velg å leve i rus så lenge du lever.
I bokas første akt, "Modning", følger du Maias og Johans utvikling fra to ungdomsforelskede 18-19-åringer til reflekterte ledere av hver sin internasjonalt innflytelsesrike Internett-organisasjon, IRF (Internetts Religionsfilosofiske Folkeuniversitet) og DEMO (Det DEMOkratiske Kjærlighetspartiet), med formålet å spre aktuell fremtidsrettet kjærlighetsfilosofisk og -politisk informasjon til all verden. En rekke filosofiske, religiøse og politiske problemstillinger drøftes med bakgrunn i et uegennyttig kjærlig verdigrunnlag. Første akt er en nødvendig inngang til i de neste aktene, de som til slutt gjør deg i stand til å bevege deg fritt og trygt på den kjærlige veien din.
I andre akt, "Filosofering", blir du med Maia og Johan på en "filosofisk" hyttetur til fjells for å skille begrepene egoisme og kjærlighet fra hverandre. Hensikten er å bli tryggere på valgene langs den kjærlige veien.
I tredje akt, "Handling", følger du Maia jorda rundt som partipolitisk formann og agitator for det verdensomspennende kjærlighetspartiet DEMO, for å formidle til all verden hvorfor og hvordan fellesskapene lokalt som globalt må bygges helt nytt fra grunnen av.
I fjerde akt, "RUS", følger du Maia 500 år frem i tid, til en verden hvor kun kjærligheten rår. Hun møter 2you der; de kommer hverandre svært nær. Men, kan et menneske med bakgrunn i en egoistisk verdibasert verden leve i ren uegennyttig kjærlighet med sine medmennesker? Formen ligner Moulin Rouge-filmens, med hurtige sceneskifter, og bruk av kjente sangtekster for å frembringe individuelt gjenkjennbare følelser/stemninger i ukjent terreng. Henvisningen (A) står for tekstutdrag fra ABBA-album, (B) fra The Beatles-album, og (E) fra Elvis Presley-album. Tekstutdragene viser at "alt" allerede er sagt om kjærligheten. Tilbake gjenstår "bare" å sette tekstene inn i riktige sammenhenger til riktig tid, slik at budskapet kommer inn under huden på deg, der hvor det hører hjemme. Derfor fjerde akt. Om jeg har lykkes får du bedømme selv. Bare du ikke lar andre få bestemme for deg.
I femte akt, "Hudløs", blir du med meg direkte inn i tankebanene mine, som et slags øyeblikksbilde hinsides tid og sted hvor tanker om kjærlighetens potensialer møtes med den virkeligheten hukommelsen min har lagret gjennom et langt liv. Hvorfor det opptrer så mange personer i ett og samme øyeblikksbilde, skyldes at menneskesinnet er så mangesidig. Slik praktisering av egoisme og kjærlighet også er det.
Bokas innhold/budskap har verken bakgrunn i noen eksisterende religion, filosofi eller politisk retning, snarere forankring i tankens frihet, og troen på det gode i mennesket. Ved å lese boka tar du del i en rekke av dagliglivets problemstillinger med ståsted i kjærligheten din; den bevisstgjør deg aktuelle måter å tenke og handle kjærlig på; den gir deg viktig input i prosessen med å bli din egen mester i kjærlighet. Mens du følger Maia og Johan i bokas fem akter åpenbares forhåpentligvis nye sider ved kjærligheten i deg som du føler riktig og viktig å realisere utenfor deg. Har jeg lykkes her, gjør du garantert mange rundt deg lykkelige, meg inkludert.
Kjærlighet, Filosofi, Politikk, Religion, Revolusjon, Verdiforlaget Kjærlighet er religion, livsfilosofi og politikk på sitt beste, Det DEMOkratiske Kjærlighetspartiet, DEMO, , Økonomi, Sannhet, Gud, Jesus, Globalisering, Virkelighet, Kropp og sjel, Moral, Etikk, Miljøvern, Miljø, Bibelen, Det gode liv, Psykisk helse, Nyere filosofi, Livsfilosofi, Religionsfilosofi, Guds kjærlighet, Verdi, Verdier.
A. Maria Isborn
Les hele boka gratis Les hele boka gratis HER